Sesongslutt - "Hjølp"

Da har dagen kommet for at vi stenger hotellet for vintersesongen, etter at vi har både kjempet og danset oss gjennom nok en vintersesong. Det kan oppsummeres med at det har vært værhardt denne vinteren her, vi har vært lei av vind og snøstorm. Men det er merkelig hvor langt bak i glemmeboken akkurat det er nå, når vi griller i hagen, går vårskiturer og soler oss. Og det er jo slik det skal være.

Grilltid på Finse

Det er likevel ikke slik at vi ikke har utfordringer med solen heller:

Klassisk dansk personal solbrent



Lett skal det altså ikke være. Heller ikke for vår vakre bookingansvarlig Magda har effekten av solkrem vært så bra. Solkrem er for pyser, har noen sagt.

Rødnase på langbordet

Personalturen gikk med dansker, svensker, argentinere, latviere, italienere og noen få nordmenn til Grjotrust. En stor takk til Arne og May Os som leide ut sitt fantastiske hus inne i fjellheimen til oss. Personalet var helt overveldet over denne skatten av et hus som åpenbarte seg. Det er ikke noen lang tur fra Finse til Grjotrust, men det tar sin tid når man synker 20 cm ned i råtten snø, og når dansker faller og faller og faller og faller.
Neste dag gikk vi til Hallingskeid, tok toget til Voss, ble vist rundt i Bruse sin fantastiske vinverden på Park Hotell Vossevangen, før vi spiste en god fire retters middag. Kvelden ble avsluttet i pianobaren, før vi glade og fornøyde tok nattoget hjem til Finse.

To filmer fra "staff 1222" sine skiferdigheter. And thats why we do the short trips...

Det finnes historier om personal som faktisk har vært på skitur utenom tvangsturen dere akkurat har vært vitne til på filmene her. Det finnes historier om personal på skitur med så mye høydeskrekk at det er vanskelig å renne utfor bakkene. Men de har lært seg at om de synger når de kjører utfor så går alt så mye lettere. Så hva er vel bedre da enn å synge "Aint no mountain high enough...." når de setter utfor. Vi har også hørt historier om personal som forsøker å oppmuntre hverandre når skrekken tar overhånd. Noen har kjørt bakken ned, mens andre står på toppen og psyker. Da setter de som står i bunnen seg ned og tisser i snøen, for at den andre skal begynne å le og få andre ting å tenke på. Barmhjertighet blant personalet.

Dette er også tiden hvor personalet har hotellet for seg selv. Sammen med Finsespøkelsene. Vi ser på skrekkfilm på storskjerm i Jøkulsalen, og løper vettskremte hjem og låser døren. Ikke for at det hjelper så mye å låse døren for spøkelser, kanskje, men det føles nødvendig. Fantasien tar totalt overhånd her oppe når vi er her helt alene. Vi blir vettskremte og skyr folk.

Nå er det altså stengt på Finse en liten måned. Men magiske Nils Mikael Gøran Svensson i sykkelbutikken, som vi er så glad for å ha her, begynner 1. juni med sykkelutleie på Myrdal. Vi gleder oss til å ta fatt på sykling på Rallarvegen, når vi vet at vi har Micke1222 med på laget! Han er den gladeste personen på perrongen, og vet ikke hva problemer er. Heia Micke!

Sailor Boy Micke er ved fjorden å samler krefter til sykkelsesongen

En stor takk til Staff1222 for denne vintersesongen. Vi digger dere!

Ein tjuvradd på Finse...

Det har vært en fantastisk begivenhetsrik påske, og vi ønsker å takke alle våre gjester for svært hyggelige dager. Hyggelig er det også å konstatere at påsken for neste år er fullbooket av akkurat de samme flotte menneskene! Det understreker mitt poeng om at vi er privilegerte som får være med å jobbe på Finse1222!

Påsken bestod av flere morsomme, spennende og interessante foredrag, og påskeforedraget med Øystein Dahle som et stort høydepunkt. I årets påsketeater fikk vi et innblikk i hvordan livet var i Eva Nansens Salong, fantastisk fremført av blant annet Henrik Engelsviken (tenor på Den Norske Opera). Det klassiske påskeskirennet på påskeaften med over 100 utkledde barn i alle former og fasonger er også en høydare. Når i tillegg været viser seg fra alle sider; mange solskinnsdager, noen vinddager for de seilinteresserte og ikke minst en riktig uværsdag som gjør at man har lov å slappe av inne. Årets påskehopprenn ble vel gjennomført med rekordhøy deltakelse og i år som alle andre år så vant Eyolf! All in all, en perfekt påske. 

En gjennomgående snakkis rundt omkring var også at "aldri har maten smakt så bra som i år" og her kommer en liten kollasj av bilder fra årets påske kjøkken:

Et lite utvalg fra vårt fargerike kjøkken

 

 Det er ikke bare middagen på kvelden som er bra. Vi er så heldige å ha Mathilda på kjøkkenet å lage frokost, og for en frokost vi får servert! Her er Mathilda i "kutte-løk"-uniformen vår :-) Kun slik blir det bra hjemmelaget Skagenrøre. Glade Gordo i bakgrunnen:

Skagenrøre making...

Årets påskekrim utspant seg også i hotellkorridorene denne påsken. Den var ikke i programmet, og vi håper vi slipper å gå gjennom den igjen. Men oppvakte Finsebarn spottet en mistenkelig kar som vandret rundt i hotellkorridorene og banket på noen dører og sjekket om dørene var åpne. Ingen av våre gjester gjør jo det, tenkte Finsebarna, og bestemte seg for å gå dypere til verks. De tok på seg rutete klær, gjemte seg bak en avis, tente en pipe og forfulgte den mistenksomme mannen. De kunne rapportere at når noen fulgte med på han, så bøyde han seg ned og latet som han knyttet skolissen. Klassisk forbrytertegn... Hva er mer mistenkelig enn det? Denne mannen hadde noe å skjule. Når det så kom frem at det manglet 1200,- fra et rom, så var Finsebarna helt sikre på hvem den skyldige var. De visste han satt på tv-rommet. Det var på tide å involvere de voksne. Finsebarna gjemte seg. Nå ble det litt skummelt. De voksne var på vei til tv-rommet for å "fakke tjuvradden". Det viser seg at mannen snakker ingen språk vi kjenner til. Heldigvis har vi et svært internasjonalt personal, og Gordo fra Argentina klarte å kommunisere med han. Mannen hadde ikke tatt noen penger, men han var mistenkelig nok til å bli bedt om å forlate åstedet. Grunnet til at han hadde vært i korridorene var at han lette etter... nettopp Tv-rommet. Mannen ble bedt om å gå til venterommet, noe han litt motvillig gjorde. Litt senere gikk vi over for å snakke med han. Dette var jo mannen som hadde tatt 1200,- fra en av våre gjester. Politiet ville ikke ha noe med dette å gjøre, og når vi velger å bosette oss så langt unna sivilisasjon så får vi klare oss selv. Ja, da gjør vi det, da.... Språkkyndig Gordo og muskelmasse Asbjørn skulle forsøke en gang til å få pengene tilbake. Og etter å ha tømt sekken hans, som inneholdt halve Handlebu, og funnet pengevesken hans, som inneholdt mye kontanter, så fikk vi tilbake 1200,- . Enda litt senere kom en gutt og sa at buksen hans var borte fra Karar. Gutten kommer storøyd inn og kan fortelle at tyven går rundt med buksen hans. Så det var ikke noen spesielt smart tyv vi stod ovenfor. Hvem stjeler en bukse fra garderoben på Finse, og tar på seg buksen rett utenfor? Gordo fikset at vi fikk buksen tilbake også. Gordo er vår nye helt. Og om barna gjennom hele påsken er høye på cola og sjokolade, var de nå sykt høye på spenning. Ingen hadde bakkekontakt, alle skulle fortelle alle om hva som hadde skjedd, hva som skjer og hva som kommer til å skje. Og det morsomme av alt.... Dette er jo åpenbart ingen stor kar vi har med å gjøre. Han rappet en bukse fra en kid, og tok den på seg. Men når Gordo og Asbjørn forlangte tjuvgodset tilbake, så truet han Asbjørn med at han skulle komme tilbake neste dag med noen venner.... Asbjørn mistet ikke nattesøvnen av det. En politimester på påskeferie sørget for at mannen ble sendt vekk fra Finse og på toget til Bergen. Han var en rumener som politiet kjente godt til. Takk til han konduktøren som kastet han av på Finse! Men størst takk til Finsebarna som gjorde at vi fikk ordnet opp!

Finselivet i påsken

Ellers på Finsefjellet så har noen av oss (les: Martine, Gunvor og Hilde) fått totally hang up på å harselere med teite facebook oppdateringer.... Og dette er nå en egen sport, og hadde fortjent en helt egen blogg, men jeg har notert meg noen ting: De fleste harseleringer kommer ut på trønderdialekt. Det blir teitest slik. Det er mye ♥♥♥♥♥ involvert, overivrig bruk av smiiiiilefjæææs, smiiiiilefjææs eller !!!!!!!!!!! Vi har høytlesning fra face på de mest corny statusoppdateringer, vi koooooooooser åss myæ me gooooe vænna ♥♥♥♥ :-) i godt lag med nyyyyyyyyyyyyyyyyydelig mat å dejjliiiig vin fra Italien "blonkefjæææs" ♥♥♥!! Vænnan våre ♥♥♥ vi eeeee såååå glad i dåkk!! ♥♥♥Værdens bæste vænna♥♥♥ 

Folkens!! Dere må skjerpe dere... Seriøst!

Samtidig så blir vi aldri lei av å kødde med det....  "tungefjes" ♥♥ smileysmileysmiley...

Da fortsetter vi å bare ♥♥♥ kooooooooose oss i nyyyyyyyyyyyyydelig væær og gå dejliiige skitura sammen med goooooe vænna ♥♥♥  Livet e bare sååå dejlig! Velkommen til Finse ♥♥♥

Fascinerende!

"Klarer snart ikke å gå ute. Æsj" (John Frode).

"Shit" (magda).

"Det er tydelig at det slår hardt akkurat her. På andre siden av tunellen er det bare 8" (Ronny Finsås).

"Nå må den vinden gi seg" (Merete Aarskog).

"Uuæææh, jeg veltet tre ganger på vei til jobb" (Zara).  Vår vakre Zara kom faktisk flaksende til jobb, løp inn på hotellet og ropte ut døren "come and get me here motherf.....".

Det er jo umulig å få det varmt i lavvoen til gruppen i dag vel? (Magda)

I dag blåser det - i dag kan vi ut å seile (Ronny). Det er jo bare Ronny Finsås som kan finne på å tenke på skiseiling i dag. Enn så lenge sitter han på langbordet og drikker kaffe da.

Og ja, det er det vi snakker om på Finse i dag. Vinden. Igjen. Det blåser 19m/s, målestasjonen sier at kastene er oppe i 30m/s. Strømmen har gått ca. fem ganger til nå i dag. Den kommer tilbake etter tre sekunder. Og godt er det, men det begynner å bli irriterende å skru på PC'er og telefoner etter hvert strømbrudd. Det mest beleilige strømbruddet kom midt i utsjekken, samtidig som en ny gruppe sjekket inn. Det er blå himmel og solen titter frem innimellom kastene. Fascinerende vær sies det. Personlig har jeg sett dette før og syns det er mye mer fascinerende med strålende sol og null komma niks vind i luften.

Utsikten mot jernbanen...

Men det kommer. Det kommer. På fredag og lørdag og søndag. Hurra. Og ikke nok med det. 1m/s syns vi er skikkelig fascinerende faktisk. Så vi gleder oss til helgen. Den gule flekken øverst i høyre hjørne på værmeldingen ser vi forbi, men vi får nok ikke helt fred i værsjelene våre før den flekken er grønn.

Vi lot oss forresten også fascinere av vinduene i resepsjonen i dag. Første tanke var at vinduene hadde sprukket. Kom og se sa Merete. Neste tanke var at det var Alice Fangen som hadde vært der og streket opp grafer over hvordan det egentlig går her på hotellet. Det går opp og ned tydeligvis. Så kommer faktakongene fra vaktmesteravdelingen, med lange forklaringer på hvordan det har smeltet, lagt seg snø oppå og rent ned og så iset igjen. Eller noe sånt. Stilig er det uansett hva det kommer av.

Grafen går opp og ned...

Og om du spør hundekjørern hvordan det gikk å komme seg til Finse i vinden i går så svarer han; åååh, de va ikkje noko problem. Og det er klart at det blir hundekjøring i dag. Så lenge gjestene fortsatt ønsker det. Snakker om å oppleve den polare ånden fra et hundespann som vi reklamerer med. Finse er og blir ekte. Vi er bare brikker i værgudenes spill.

Med Cola Light i magen kan man boka hela dagen!

De fleste har fått med seg at vår kjære Ina har sluttet. Og selv om Ina ga oss masse å blogge om med sine rare uttrykk og med noe spesielle matvaner, så er det ikke det som gjør at vi ikke blogger like ofte. Vi har rett og slett slurvet litt med bloggskrivingen, men nå skal vi skjerpe oss.

Og den nye bookingansvarlige, Magdalena Mayer, fikk litt av en oppgave med å fylle Ina sine sko. Men det skal sies at hun gjør det med glans. Nå kan hun nesten alt og burde nok ha laget en e-post mal som sier "Ina har desverre sluttet, jeg er redd du må forholde deg til meg fra nå av". Dette fordi alle skal fortelle henne at hun bare kan spørre Ina hva forespørselen og de spesielle ønskene gjelder. Etter mange år som bookingansvarlig hadde Ina nemlig lært seg hvem som var allergiske mot hva, hvilke rom de forskjellige gjestene våre ønsket og ellers alt annet man selvfølgelig skal lagre i hodet om våre gjester.

Slik så det ut da Ina jobbet på kontoret på Finse 1222.

Og ikke bare har Magda lært seg nesten alt om nesten alle oppgavene sine, hun fyller Inas sko hva gjelder rare uttrykk, fordi hun er svensk. I sted kalte jeg henne dust, og etterpå ble jeg litt sjokkert over eget språk, det er et ord jeg ikke bruker til kollegaene mine så ofte. Så jeg la til at det var digg å si det til henne. E de nåt elakt det eller? Haha, ja svarte jeg. Og sånn går dagene. Jeg er fascniert når Magda sier hun skal ringe tilbake til gjestene våre om nån timme. Jeg liker uttrykket, det er så herlig diffust, og om det går en halvtime eller to timer, så ville vi nordmenn aldri kunne bli sure, hva er egentlig "nån timme"?

Og Ina var ikke utpreget high-tech. Merete kalte henne oldemor når det kom til tekniske saker og spenningen var stor da hun skulle laste ned Skype. Og nå, ja nå får vi høre det. Magda tar hevn for Ina. For en tid tilbake oppdaterte Magda Merete sin Iphone. Hun lo av Merete som aldri hadde gjort det før. Hun lo ikke like høyt da alle hennes nummer og applikasjoner forsvant i oppdateringssluket. Men Magda kan sånne ting, sånne tekniske ting som jeg og Merete ikke forstår noenting av. Og da Magda fikk laserpenn i posten tok det helt av for henne. Jeg satt hjemme i stuen på Crew og så på TV da telefonen ringte fra hotellet. Magda stod i Jøkulsalen og lyste med laser i stuen min og lurte på det funket... Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte. Det ble godt mottatt at pennen lyste helt fra Jøkulsalen og hjem til stuen min. Laserpenner var ikke bare kult på 90-tallet, på Finse er det fortsatt dødskult!

Og ikke nok med det. Den dagen vi fikk DYMO tech maskin på kontoret fikk Magdas hverdag en ny dimensjon. Det haglet navnelapper i alle retninger og på PC'en hennes står det "Med Cola Light i magen kan man boka hela dagen". Og det er det som er interessant, det kan virke som dårlige matvaner hører til rollen som bookingansvarlig. I bookingavdelingen går det fortsatt i Finseboller, snus og brus.I sted ble jeg vitne til en ny lek som daglig leder og bookingansvarlig tydeligvis startet med da jeg var i Oslo. Jeg tror leken kanskje heter "gissa vilken typ av Cola det her e". Merete gjettet at Magda hadde Cola light fordi det var så mye skum også trodde hun at hun selv hadde fått Cola zero. Jeg lo i mitt stille sinn og tenkte at nå er det på tide å blogge litt... Merete hadde feil, det var motsatt.   


Hahaha!


Og sånn går dagene på kontoret. Av og til hender det at vi jobber også. Blant annet sitter vi og ruger på et påskeprogram som kun mangler små detaljer før det er klart. Vi er så stolte over programmet og vi er så ivrige etter å få det ut til folket. Forhåpentligvis i dag. Og vi begynner å innse at vi muligens er et av de få steder som kanskje har snø i påsken. Velkommen til påskefeiring og vinter!

Og i helgen skal vi nyte solen. Vi skal jobbe opp påskefargen, litt før tiden. God helg til alle!

Hilde

SOL!!!!!!!

Ja, det er faktisk sol. Og jeg har lært at når man tillater seg å kritisere - slæsj - klage, ja så skal man også rose - slæsj - skryte når man har grunn til det. Så etter et heller værbittert innlegg forrige uke velger jeg nå å blogge om det fantastiske været på Finse.

Da det var på sitt verste forrige uke erkjente man at man hadde gått inn i et slags brakkesyke-modus. Og da dette ble skrevet hadde vi blitt lovet bedre vær, uten at vi turte tro på det. Men lørdag roet det seg og solen tittet til tider frem. Og vi var fornøyde. Da vi våknet søndag morgen til fire minus, blå himmel, strålende sol og ingen vind, ja da er det snakk om ekstase.

Framheim i storm
Foto: Stephanie Padtberg

Da handler det om å komme seg ut. Personlig løp jeg opp til Finse Skisenter med snowboardet under armen. Der møtte man noen andre Finse 1222 ansatte, de også med stjerner i øynene. Og man fikk aldri nok. Det var faktisk så fantastisk vær at man kunne sette seg ned og slappe av i noen minutter uten å bli kald. Og når man setter seg ned er man vitne til et yrende folkeliv. Noen er på vei til Klemsbu, mens andre går mot Jøkulen, Finse Skisenter er fullt av mennesker og den yngre garde bygger et hopp så stort at jeg holder meg laaangt unna. Det er fantastisk å være vitne til slik fjellglede og til og med kjenne denne fjellykken tett på kroppen. Og når jeg sier tett på kroppen så mener jeg det. Hoppet vi lekte på var ikke stort, men man klarte å skaffe seg både et og to blåmerker. Fjellykke tett på kroppen.

Og når heisen stenger, ja da er det bare å alliere seg med de som skal til Klemsbu med scooter og hente ned mat og utstyr. Og John Frode syns det er hyggelig med selskap. Og denne dagen ble det mye selskap inn til Klemsbu. Ida satt på scooteren. Ilse, Linnea og Pavlos satt i hengeren, mens jeg og Magda snørekjørte. Og hele veien inn til Klemsbu kunne man høre oss skrike ut hvor gøy dette var. Høye på fjellykke!

Og om ikke det skulle være nok på en dag, så klarte vi også å snike oss med når Egil og John Frode skulle til Sandå og til Kryvi sin hytte med både mennesker og ved. I fare for å våkne til ny snøstorm neste dag kunne vi rett og slett ikke få nok aktivitet og frisk luft.

Og det gjorde vi rett i. Denne uken kom regnet. Helt feil. Det skal ikke regne i februar og det forklarte jeg værgudene en kveld jeg lå og tenkte at jeg vil ha flere slike dager som søndag. Og for første gang i mitt liv ble jeg hørt. På torsdag kom kuldegradene igjen. Og jeg forklarte værgudene at vi ikke er interessert i is og holke. Så med kuldegradene kom snøen, perfekt. Og i dag våkner vi igjen til blå himmel, sol og ingen vind.

Utsikten fra langbordet på Finse 1222
Foto: Hilde Vikane

Det er så fortjent. Vi fortjener disse dagene. Og for å vise vår takknemlighet skal vi igjen komme oss ut. Ut - ut -ut. Merete går skitur med den fantastiske hunden Tind, Magda går tur med den søte mammaen sin. Og selv skal jeg snørekjøre til Klemsbu i ettermiddag. Det ga mersmak for å si det mildt.

Tind - fjellykke!
Foto: Merete Aarskog

Så fra Finse kan denne litt lange værrapporten konkluderes med et beskrivende ord; fjellykke. Kom dere til fjells, det er her lykken dyrkes!

Hilde

En pingles dagbok: brakkesyke?

Du trodde kanskje vi hadde glemt hele bloggen vår? Hva er det som er viktigere enn å skrive blogginnlegg? Hva har egentlig skjedd siden sist?

Tja, hva har ikke skjedd?

Det er hvertfall blitt februar. Februar er faktisk snart over. Det snør, det snør enorme mengder. Det blåser. Til tider blåser det kraftig. Siden sist har det handlet mye om vær. Det føles hvertfall sånn nå som vi er kommet til dag ti med snøstorm og whiteout. Det er nok dette som kalles brakkesyke. Og jeg forsøkte å finne en forklaring på hva brakkesyke egentlig er. Wikipedia vet ikke, men de forklarer hva brakke er. De forklarer at det er et lettbygd hus, satt opp midlertidig med tanke på losji av mennesker, ofte et mannskap. Det sa meg fort at Wikipedia ikke refererer til Finse 1222. Dette hotellet har overlevd bomber og granater og ekstremvær. Man kan umulig si at dette stedet er lettbygd. Og losji av mennesker har vi drevet med i over hundre år, det er definitivt ikke midlertidig. Men brakkesyken har inntatt stedet.

Hahaha...dette bildet passet fint syns vi.
Foto: gyldendal.no

I går påstod jeg at jeg er værsyk,  uten å helt vite hva konseptet innebærer. Og google forteller meg at forskningen har faktisk vist at fønvind kan få arr til å klø, samt fremkalle migreneanfall, depresjon og sinne. Og da kan dere tenke dere hvordan vi har det etter ti dager med sterk kuling, liten kuling, storm. Vi tenkte at dette været skulle brukes til skiseiling, så får vi både frisk luft og mosjon. Ronny Finsås seilte til Geilo denne uken. Han brukte et 3 kvadrats skiseil og for å ikke fly til geilo måtte han feste sine to turkompiser etter seg. Og når 3 personer henger etter Ronny i et 3 kvadrats seil så skal hvertfall ikke jeg ut på Finsevann og leke. Det sies at vindkastene har vært oppe i 55m/s, hvertfall 44m/s. Strømmen har gått på grunn av vær, personalet har fått forbud om å gå ut alene og Tor har kvistet opp til Tusenheimen, det vil si - han forsøkte.

Dagen etter oppdaget man at man hadde bommet kraftig...og feilen ble kjapt rettet opp.
Foto: Hilde Vikane

Hotelldirektør Aarskog har følgende å tilføye når vi snakker om været; det er akkurat som om vi er i et limbo, at Finse har forsvunnet inn i en snøstorm. Som om vi dukket under snøen etter festivalene, og ikke har planer om å komme til overflaten før til påske. Har verden glemt oss?


Og festivaler har skjedd siden sist. Januar og februar har blitt den store festivalbonanzaen på Finse. Vi har danset til jazz-toner under Finsejazz. Vi har kitet og skiseilet med Snowjam-gjengen. Vi har hørt fantastiske foredrag og lyttet til ekstreme ekspedisjonshistorier under Expedition Finse. Vi lar oss fortsatt imponere over denne "driven" til å legge ut på ekstremt lange turer i ekstremvær. Over noen øl på langbordet fikk jeg snakket med verdensrekordholder Aleksander Gamme (verdens lengste skitur, på Sydpolen) og Petter Nyquist som har vært på utallige ekspedisjoner både i nord og i syd. Og jeg forklarer hvordan jeg ikke forstår denne "driven". De kontrer med at de ikke forstår min og Finse 1222 sin "drive" til å arrangere en festival. Men de mener det handler om det samme. Det skal planlegges, prosjektet skal markedsføres, man skal løse uendelig mange problemer underveis og man møter urfordringer hele tiden. Og ikke minst skal man gjennomføre. De forklarer at det handler om å sette seg et mål, at planlegging er alfa og omega og at man skal være i stand til å gjennomføre. Jeg forstår litt mer, jeg forstår at vi mennesker setter oss ulike mål her i livet og i arbeidslivet. Expedition Finse ble det og det ble bra!  Og hva sitter man igjen med, jo en nesten overveldende mestringsfølelse. Jeg tør ikke tenke på følelsen jeg hadde hatt om jeg klarte å krysse Grønland eller å gå inn til polpunktet. Haha. 

Luca Roncoroni besøkte Finse og da står vi igjen med en fantastisk isskulptur
Foto: Stephanie Padtberg

Også kan man spørre seg hvorfor man sitter her oppe og klager over været. Å bo på Finse er et valg man har tatt selv. Et valg man store deler av året er meget fornøyd med. Men akkurat nå har vi faktisk lov til å si at vi er litt lei av whiteout. Vi gleder oss til solen igjen finner veien til Finse og vi igjen kan få se hvor fantastisk vakkert det egentlig er her oppe. Yr.no lover 10m/s og solgløtt i morgen, vi tror det ikke før vi ser det!

Hilde

Det blåser fra øst....

... og det er ikke hverdags på Finse. Snøen legger seg på "feil" steder, og i stedet for å fly til jobb så må du kjempe deg til jobb (ikke Hilde og Ina, da...). Bonusen er selvsagt at det går lett å komme seg hjem etter jobb. En ting som ikke fravviker fra normalen (at det blåser fra vest) er at døren inn til huset mitt snør ned, like forbannet... Det er iallefall en ting som er sikkert at de har plassert døren på det mest snøsikre stedet på Finse. Men i dag kommer Asbjørn og måker alt sammen vekk, så det gjør ikke noe :-)

Finsejazz helgen nærmer seg. Utstyret er på plass. Tom er her. Snart skal det rigges. Og snart kommer rødvinsdrikkende bergensere med tørkle i halsen. Vi gleder oss til det braker løst. Det bruker å være et perfekt "snowjam-vær" under Finsejazz. Men værmeldingen i år sier at det skal bli perfekt Finsejazz-vær denne helgen. SOL SOL SOL, og ikke så mye vind hele lørdag.

Så det blåser fra øst og været ligger an til å bli uvanlig bra for Finsejazz å være.... uvanlige ting skjer. Men her en kveld på langbordet oppdaget jeg plutselig at det hang et bilde på en av stolpene, et bilde som ikke har hengt der tidligere. Vaktmestrene, som henger opp bilder, har ikke gjort det. De mener det er for mange bilder på hotellet. Og at det ikke er plass til flere. At bilder drukner i bilder. Og her fikk de bevist litt poenget sitt. Inn mellom historiske bilder av Alice og Joseph og Andreas har det sneket seg inn et mystisk bilde.

Fordelen med bilde er jo at man lett kan se hvem som har gjort det... Vi mistenker han for å være en del av Hilde sitt fantefølge fra nyttårsaften. Vi liker kreativiteten, Geir! Nå går vi på jakt rundt på hotellet for å se om det er flere som har hengt opp sitt eget porterett på våre vegger. Vi liker at gjestene våre føler seg så godt hjemme at de henger opp et bilde av seg selv. Finsestyle!

Velkommen til jazz, jam og expedition!

Merete